Tekst: Merete H. Brandshaug
Foreldrene Hilde og Erik Engeland stiller opp i tykt og tynt for ungdommen i hus. Med en bratt læringskurve og pågangsmot, har familien i Åros hatt mye idrettsglede med motocross.
Jenny (15) og Erling (14) startet med motocross i 2018. Da var de henholdsvis 9 og 8 år. Søsknene var ikke klar over da hvilken påvirkning dette skulle få på familien. Det hele startet med at pappa Erik kom hjem med to små ATV-er (firehjulinger) for barn i 2016.
– Erling var så liten at han ikke rakk ned med beina på fotbrettene, men dette hindret ham ikke fra å storkose seg på ATV-en, sier Hilde.
– Med en pappa som er oppvokst med motordur og lukten av totaktseksos, måtte det jo bare bli crossere på unga. Disse kom på gården en tidlig vårdag i 2018, helt uten et forutgående familieråd.
Hver sin crosser
To crossere ble til fem.
– Så her sto vi da med hver våre crossere hele familien. Vi reiste rundt på treninger og hadde det veldig gøy, og utviklingen hos barna gikk raskt.
Storebror Einar (17) kjørte også i starten. Nå er det musikk og gaming som er hans lidenskap.
– Han er ikke den samme spenningssøkeren som de to andre, sier Erik med et smil.
Bratt læringskurve
Læringskurven var bratt i starten. Clutch, gir, gass og brems skulle læres for barna. Selvsagt ble det mye knall og fall, men det er også en del av sporten. De er godt utstyrt med rygg-, bryst-, albue- og skulder- og knebeskyttere. Og gode støvler og ikke minst en trygg og god hjelm.
Ungene elsker å kjøre motocross. Det er ikke noe annet de heller vil gjøre. For foreldrene er det en reise i seg selv å få være med utviklingen. Fra å være en ung utøver i sin første konkurranse, til å trone øverst på pallen.
Foreldrene Jenny og Erling drives av adrenalinet og følelsen av frihet. De elsker utfordringen og mestringsfølelsen som kommer med hver konkurranse.
Bobilen et annet hjem
Det er blitt noen timer i bil. I år startet oppkjøring i februar, og familien kjørte til Sør-Sverige hver helg fram til det ble bart på bakken og mulig å kjøre i Norge. Bobilen er på en måte det andre hjemmet. Hilde pleier å si at den er hybelen til Erik.
– På tross av at det selvsagt er krevende å være så mye på reise, gir dette oss så mye når vi ser hvordan ungene elsker aktiviteten. I motorsport er man avhengig av å ha noen til å kjøre seg, være mekaniker og lage mat. Mye må være på plass for at utøverne skal kunne prestere sitt beste.
Begge barna er målbevisste. Målet er å gjøre det godt nasjonalt. Spesielt i Sverige. I nabolandet er motocross en veldig mye større sport enn her hjemme. EM og VM er naturlige mål.
Men å være toppidrettsutøver er krevende.
– Ungdommen legger ofte et stort press på seg selv. Da er det viktig at vi som foreldre prøver å støtte dem så godt vi kan. Tross alt er det innsatsen på treningene som gir resultatene til slutt. Det har vi forsøkt å lære dem, sier Hilde.
Utallige mil på veien
– Det har ikke vært uvanlig å kjøre både to og tre timer på en ettermiddag for å komme seg til riktig bane.
– I år har vi lagt opp en annen oppkjøringsplan enn tidligere år. Sesongoppkjøringen startet allerede i slutten av januar med kjøring i Sør-Sverige. Så lenge Jenny og Erling selv vil kjøre, gjør vi det vi kan for å stille opp, sier Hilde.
– Det innebærer at vi får mindre tid til annet. Men dette er en livsstil, og det er en tid for alt, legger Hilde til.
I tillegg er det svært mye vedlikehold når de kjører flere hundre timer i året. Syklene må vaskes etter hver trening og gås over teknisk slik at de er trygge på at syklene er i orden til neste trening.
Mye kan gå galt i motocross. Da er det viktig at de har kontroll i forkant. Det meste faller på Erik, som kan å skru, men Hilde hjelper til der hun kan.
– Ikke mange tenåringer, og særlig tenåringsjenter, vil mer enn alt tilbringe alle helger sammen med pappa. Og det attpåtil i en trang bobil sammen med lillebror, sier Hilde.
– Vi har i år kjørt løp i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Polen og Estland. Sporten bringer oss til steder vi ellers ikke ville reist til. Jenny og Erling blir kjent med ulike land og kulturer. Neste år blir nok også fylt med mange eventyr – og kanskje også noen nye land.
Ungdommen har planene klare
Jenny og Erling har planene klare. De vil kjøre VM og aller helst bli en del av et profesjonelt team.
Foreldrene vil støtte dem på deres vei. De vil at barna skal få muligheten til å nå målet. Men de ser også at veien er lang til å hevde seg i VM.
– Det koster å satse slik de gjør, og de vil være avhengig av gode samarbeidspartnere, forklarer Hilde.
– Vi er takknemlig for all hjelp vi får og håper jo selvsagt at flere kan synes det er spennende å bidra litt til satsingen. Familien har brukt Karsten Hyllestad hos Hyllestad motor og Mrexx Motor i Drammen til utstyr og reparasjoner. Vi er veldig fornøyd med dette samarbeidet.
Jenny og Erling er veldig takknemlig for alt pappa og mamma gjør for dem.
– Uten alt de gjør og ofrer for oss, hadde vi ikke kunne drive med motocross slik vi vil, sier Jenny.
– Noen ganger blir pappa veldig sliten og lei, men da prøver vi bare å vise enda hardere at det er cross vi vil satse på, sier Erling.
