Tekst: Alexander Berg jr.
Under andre verdenskrig ble 773 jøder deportert fra Norge. 18 av dem kom fra Asker og Bærum. Hver av dem har fått sitt minnesmerke i form av såkalte snublestener som er murt ned i asfalten der de bodde.
Tidlig om morgenen den 26. november 1942 står over hundre drosjer oppstilt foran hovedinngangen til Vigelandsparken. Samtidig vekkes 300 norske politifolk i sin kaserne på den andre siden av Kirkeveien. De får opplest sine ordrer av politiinspektør Knut Rød:
«Alle kvinnelige jøder med J i passet, samt deres barn, skal anholdes. De anholdte skal medbringe proviant for fire dager.» Også gravide kvinner skal arresteres.
Flere av drosjene kjører inn i Asker og Bærum og stopper utenfor angitte adresser. Hvor mange som blir kjørt bort i drosjene, er usikkert. Totalt blir 18 personer arrestert og deportert i våre kommuner; åtte kvinner, fem barn og fem menn.
Deporteringen av norske jøder var i gang. Og den skulle ikke stoppe før landet nesten var tomt for jøder.
«Et menneske er ikke glemt før dets navn er glemt»
For at alle disse menneskene, deres skjebner og deres navn aldri skal glemmes, ble det fra 2010 murt ned såkalte snublestener i asfalten utenfor der hvor de deporterte bodde. For som det står på det offisielle nettstedet for snublesteinene: «Et menneske er ikke glemt før dets navn er glemt.»
I Norge er 757 stener satt ned. Hver av de 18 som ble deportert fra Asker og Bærum, har fått sin sten.
Den tyske kunstneren Gunter Demnig hadde opprinnelig ideen med å legge ned stener. Den første la han ut i Køln i 1994. Siden er over 100.000 stener plassert ut i over 30 land. Dette er små, kubiske stener med messinglokk. Den enkeltes navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert.
En ordfører tar ansvar
I Oslo står venneforeningen til Jødisk Museum for vedlikeholdet av stenene. I resten av landet er det de enkelte kommunenes ansvar. Men ifølge samlingsforvalter ved Jødisk Museum i Oslo, Dag Kopperud, er det veldig varierende hvordan kommunene ivaretar det ansvaret.
En kommune som imidlertid er sitt ansvar bevisst, er Asker. Her har ordfører Lene Conradi selv tatt fram messingpussen og gnikket i vei.
– Jeg fikk en henvendelse på tekstmelding i sommerferien fra en som syntes det var leit at snublesteinene ikke virket å være pusset på en stund, skriver hun i en e-post.
Conradi svarte at hun ville sjekke det opp i kommunen. Men utålmodig som hun er, tenkte ordføreren at hun like godt kunne ordne opp i det selv.
– Det var en god følelse å bruke de få minuttene på å få steinene til å skinne – og for meg en fin påminnelse om at pussing av disse faktisk er noe vi alle kan bidra til, forteller hun og kommer med en oppfordring om å bidra med å holde stenene blanke.
– Ser du en snublestein du synes trenger en puss – bidra gjerne – det koster så lite og betyr så mye, legger hun til.
Og når du er ferdig kan du registrere jobben på snublestein.no.
Den endelige løsningen
Natten til 10. november 1938 blir kalt Krystallnatten. Da ble jødiske synagoger og butikker rasert og satt i brann over hele Tyskland. Denne natten anses av flere som starten på jødeforfølgelsene: Målet var den såkalte Endlösung – den endelige løsningen på nazistenes «jødespørsmål».
I slutten av 1941 og begynnelsen 1942 begynte nazistene sin systematiske deportasjon av jøder til utryddelsesleirene. I Norge startet deportasjonene opp høsten 1942.
Først ble alle jødiske menn over 15 år arrestert og sendt til fangeleirene på Bredtveit og Berg. En måned senere, 26. november, ble kvinner og barn arrestert. Sammen med mennene ble de sendt med frakteskipet SS Donau og havnet til slutt i leirene hvor gasskamrene ventet for flesteparten av dem.
773 mennesker ble deportert. Bare 34 av dem kom tilbake, preget for livet. Over tusen jøder og personer med jødisk opphav kom seg imidlertid over grensen til Sverige, godt hjulpet av motstandsgrupper og frivillige.
Deportasjonene skjedde med god hjelp av norske myndigheter. Kanskje ikke med like stor entusiasme hos den enkelte tjenestemann, men det fikk uansett ingen betydning for ofrene.
Den yngste var fire måneder
I Asker og Bærum var det heller ingen nåde. Alle de 18 ble sendt rett til Auschwitz. Der kom alle, bortsett fra tre, knapt innenfor dørene før de ble drept.
«(….) sendt direkte til gasskammeret», som det nesten prosaisk står under navnene deres på snublestein.no. De tre gjenværende, to menn og en ung gutt, ble tatt ut til slavearbeid. Men det forlenget bare pinen. Alle døde i løpet av januar 1943.
Den yngste av dem som ble deportert fra Asker og Bærum, var fire år unge Ada Ester Kahn. Hun ble hentet fra sitt hjem i Storengveien 58 på Jar torsdag 26. november. Uken etterpå, tirsdag 1. desember, ankom hun Auschwitz sammen med sin mor. De ble drept samme dag.
Dette var ondskap av et ubeskrivelig format satt i system. Helt umulig er det å sette seg inn i hvordan det var for en fireåring å bli brutalt hentet ut av det trygge hjemmet sitt, der hvor hun hadde lekt med nabobarna, og så bli drevet som kveg inn i den mørke dørkenen på transportskipet SS Donau.
I korte øyeblikk på ferden til tilintetgjørelsen fikk hun se dagslyset. Så ble det slukket for alltid.
Den yngste av alle som ble ført om bord i Donau denne mørke novemberdagen, var imidlertid enda yngre enn Ada Ester, bare fire måneder gammel.
– Man kan bare vagt forestille seg hvordan det var å bli deportert. Alle eldre, arbeidsuføre menn og kvinner og barn som kom med tog til Auschwitz, ble sendt direkte i gasskamrene, forteller Dag Kopperud.
Brutaliteten i arrestasjonene ble blant annet beskrevet av journalisten og motstandsmannen Arne Skouen, som var vitne til arrestasjonene av jøder i Oslo:
«Der sto overmenneskene og kastet undermennesker opp i bilene. Barn ble tatt skrikende og slengt etter armene opp på lasteplan. Gamle mennesker ble veltet over karmene. Nå og da skimtet jeg distinksjoner som røpet SS-soldater i aksjon.»
De 18 stenene i Asker og Bærum
- Ada Ester Kahn (1938 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942.
- Jenny Jakubowitz (1935 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Simon Kai Jakubowitz (1933 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Sonja Henny Jakubowitz (1931 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Rebekka (Beks) Oster (1914 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Mina Jakubowitz (1908 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Solveig Florence (1904 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Cecilie Kahn (1900 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Rudolf Jakubowitz (1889 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
- Annie Louise Benkow (1895 – 1942), Bærum, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942.
- Beer Komnick (1927 – 1943), Asker, deportert til Auschwitz, døde under slavearbeid i januar 1943.
- Julie Komnick (1898 – 1942), Asker, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942.
- Jakob Komnick (1897 – 1943), Asker, deportert til Auschwitz, døde under slavearbeid i januar 1943.
- Isak Schapow (1896 – ukjent), Asker, deportert til Auschwitz, dødsdato ukjent.
- Etele Schapow (1895 – 1942), Asker, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942.
- Moritz Leopold Mollet (1891 – 1942), Asker, deportert til Auschwitz, dødsdato ukjent.
- Fritz Gabriel Cohn (1885 – 1942), Asker, deportert til Auschwitz, døde under slavearbeid 7. januar 1943.
- Margot Flora Cohn (1885 – 1942), Asker, deportert til Auschwitz, drept 1. desember 1942
Epilog: I arbeidet med artikkelen var det en kilde som ikke ønsket å bidra av frykt for å få hatmeldinger. Og ifølge Dag Kopperud var det tre familier som av samme årsak ikke ønsket stener nedsatt til minne om sine familiemedlemmer. Det viser at de negative holdningene til jøder fortsatt lever.
