Han lager vandreteater om norske skjebner under 2. verdenskrig. Kulissen er så ekte som den kan bli: Akershus festning.
Tekst: Tore Shetelig
Bærums-mannen Ross Kolby (54) har hittil holdt 250 forestillinger med sitt vandreteater – siden 2022. En av hans største kunder er Forsvaret. Men også norske studenter og professorer fra England står på kundelista.
Forestillingene blir veldig livaktige – ved at Kolby har samarbeidet med en lydtekniker om å lage scener som ledsager hans fortellerstemme. Det er både nifst og tankevekkende å høre beretningen hans om hvordan 532 norske jøder ble samlet på Akershuskaia og sendt med lasteskipet DS Donau – til tyske dødsleire.
Mens Ross Kolby forteller, hører vi kommando-rop fra tyske SS-soldater og lyden av glefsende bikkjer på kaia, som fortsatt ligger rett nedenfor muren hvor publikum står. Kolby peker ned mot der det skjedde – mens han forteller om de norske jødenes skjebne.
Stedet hvor Quisling ble skutt
Tilhørerne får i løpet av den 90 minutter lange forestillingen også høre om andre dramatiske hendelser som skjedde på Akershus festning under 2. verdenskrig. Blant annet tar Ross Kolby sine tilhørere med til stedet hvor landsforræderen Vidkun Quisling ble skutt i oktober 1945.
Hvor retterstedet lå ble holdt hemmelig – helt fram til noen få år siden, slik at gammelnazister ikke skulle få et sted å valfarte til.
I tidsriktig antrekk fra 1940-tallet
Kolby opptrer i et tidsriktig antrekk, inspirert av kledningen som Gunnar Sønsteby, også kjent som under dekknavnene «nummer 24» og «Kjakan», brukte under krigen. Den første krigsveteranen Kolby malte, var nettopp Gunnar Sønsteby.
– Hvordan begynte prosjektet med å male kjente krigshelter?
– Jeg hadde på forhånd malt Per Aabel og Thorvald Stoltenberg, og tenkte i juni 2011 at det kunne være spennende å gjøre en henvendelse til Gunnar Sønsteby – for å høre om han var med på å bli portrettert.
– Gunnar, det er han kunstneren
– Jeg skrev et pent brev, postet det, og ventet i tre-fire dager før jeg ringte ham. Det var hans kone, Anne-Karin som tok telefonen. Hun ropte innover i huset: «Gunnar, det er han kunstneren som ringer». Så kom Sønsteby i telefonen, og sa ja på flekken. På spørsmål om når det kunne passe, svarte Sønsteby: Du kan komme nå!
Ross Kolby forteller til BY Bærum at han smidde mens jernet var varmt. Han reiste umiddelbart opp til hjemmet deres på Gråkammen i Holmenkollen.
Døde året etter
– Gunnar var jo 93 år den gangen, og ingen visste jeg hvor lenge han ville leve. Så jeg brukte sjansen mens den var der. Da jeg fikk ja, følte jeg at jeg hadde hele hånden nede i honningkrukken!
Året etter døde Gunnar Sønsteby, og nå henger portrettet av ham i bygning 24 – oppkalt etter ham. Bildet henger i Krigskorsrommet på festningen.
Kolby har også malt en annen krigshelt, Erling Lorentzen. Ryktene om Kolbys dyktighet begynte å gå i Storbritannia.
Malte dronning Elizabeth
Dagen det kom et høytidelig brev fra dronning Elizabeths sekretær – om at hun gjerne ville bli malt, glemmer jeg aldri, forteller multikunstneren.
– Da bildet ble ferdig i mars 2022, og det var ekstra hyggelig for meg at hennes datter, Anne, sa til meg at hun likte symbolikken og fortellingen i portrettet.
Bare noen få måneder senere, 8. september 2022, døde Dronning Elisabeth II.
Ross Kolby, som bor på Fornebu, er både skuespiller og kunstmaler. Han har også skrevet to bøker. En handler om hekseprosessene i Nord-Norge og den andre er en fantasybok.
– Målet er å oppheve tiden
Tilbake til vandreteater-forestillingene oppe på festningsmurene på Akershus:
– Målet mitt er å oppheve tiden. Mange av tilhørerne har sagt til meg etterpå at de har opplevd forestillingen akkurat slik. Det hele blir så levende at tilhørerne opplever at de er tilbake i krigstiden.
BY Bærums journalist har vært med på en forestilling, og kan underskrive på at vi følte det akkurat slik Kolby håper på at flest mulig skal oppleve forestillingen.
– Livsfarlig å være historieløs i 2025
– Jeg brenner for å formidle stoffet fra 2. verdenskrig. Årsaken er at kun ved å kjenne forhistorien vår, kan vi unngå å gjenta de samme feilene i fremtiden. Det er livsfarlig å være historieløs i 2025 – særlig når vi ser rundt oss, og ser hvilke høyreekstreme bevegelser som vokser fram i dag. Likhetspunktene med det som skjedde i 1930-årene er skremmende – hvis vi ikke ser dem og er på vakt mot gjentakelsesfaren, sier Ross Kolby.
