Parats hovedstyres krav til årets tariffoppgjør er reallønnsvekst i 2024. Hovedstyret mener i tillegg det er et stort behov for videre- og etterutdanning i arbeidslivet, der utdanningstilbudene må tilrettelegges slik at det er mulig å kombinere utdanning med arbeid.
Årets lønnsoppgjør starter med frontfagsoppgjøret, der Parat er én av partene på arbeidstakersiden som skal forhandle med Norsk Industri. Resultatet av disse forhandlingene danner grunnlaget for alle øvrige tariffoppgjør utover året.
Krever reallønnsutvikling i 2024
Parats nestleder, Anneli Nyberg, sier Parats hovedstyre går inn for at årets oppgjør i privat sektor gjennomføres forbundsvist.– Vi har ikke lykkes på arbeidstakersiden i å samle oss om krav til større reformer i AFP-ordningen foran årets oppgjør. Det betyr at lønn, i tillegg til betingelser knyttet til videreutdanning blir hovedtema i år, sier Nyberg. Hun sier norske arbeidstakere har opplevd flere år med reallønnssnedgang, høy inflasjon, prisvekst, økte energikostnader og økte rentekostnader.– På bakgrunn av de siste års utvikling har vi berettigede forventninger om reallønnsvekst i 2024. Vårt ansvar er samtidig å sørge for at lønnsveksten balanseres slik at vi ikke får økt ledighet, vedvarende høy rente og høy inflasjon. Vi mener det nå er rom for økt kjøpekraft, sier Nyberg. Parat har gjennom Holden IV gitt fornyet støtte til frontfagsmodellen.– Parat har som mål at våre medlemmer skal få sin rettmessige andel av verdiskapningen gjennom inntektsoppgjørene. Sentral og koordinert lønnsdannelse i kombinasjon med lokal lønnsdannelse, vil ofte være den beste garanti for å få til dette og samtidig sikre en bærekraftig inntektsutvikling, sier Nyberg.
Videreutdanning
Dersom alle skal få reell mulighet til etter- og videreutdanning, må utdanningstilbudene, ifølge Parats hovedstyre, tilrettelegges slik at det er mulig å kombinere utdanning med arbeid.– Dette krever fleksible utdanningstilbud, en god studiefinansiering og mulighet til å få fri når det er nødvendig. Parat vil også jobbe for at realkompetansevurdering tas med i utformingen av utdanningstilbudene, sier Nyberg. Hun sier permisjon med lønn- og dekning av kursutgifter er en forutsetning for å få flere til å ta etter- og videreutdanning.– Vi vil støtte en politikk som legger til rette for dette. Tilbudet må også legges opp slik at det lønner seg for arbeidssøkere og andre uten fast arbeid å ta utdanning, sier Nyberg.
