Kristi himmelfart heter på latin Dies ascensionis og på engelsk Ascencion of Jesus, og feires torsdag 40 dager etter oppstandelsen, altså mellom den 5. og 6. søndag etter påske og 10 dager før pinse. Denne dagen sluttet Jesus å vise seg for sine disipler og ble opphøyd til Gud i himmelen.
Fordi første påskedag tidligst kan falle på 22. mars (i 1818 og 2085), er den tidligst mulige dato for Kristi himmelfartsdag 30. april. Dagen kan senest falle på 3. juni. Det gjorde den sist i 1943, da første påskedag var 25. april. Neste gang vil være i 2035, forutsatt at dagen blir beholdt som helligdag.
I de fleste land er feiringen av dagen lagt til 6. søndag etter påske. Men i Skandinavia holder protestanter og katolikker fortsatt fast på torsdagen. En eventuell flytting ser ut til å avhenge av enighet mellom partene i arbeidslivet.
Misjonsbefalingen
Ifølge legenden hadde den gjenoppståtte Kristus vist seg flere ganger kortvarig for disiplene sine. Siste gang førte han dem til landsbyen Betania ved Oljeberget utenfor Jerusalem. Etter å ha gitt dem misjonsbefalingen om å dra ut til alt folk og forkynne evangeliet, velsignet han dem og skiltes fra dem.
Dette forstod disiplene slik at Jesus ikke ville være lenger blant dem, men at de nå hadde ansvaret for å utbre evangeliet på egen hånd. Det skal være bakgrunnen for at de vendte tilbake til Jerusalem i stor glede i stedet for å sørge.
Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som en egen fest. Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender, er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag. Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St. Johannes Khrysostomos og andre.
Kilder: dagsdato.no og Wikipedia
