Tekst og foto: Alexander Berg jr.
Tokkeveien på Dønski var på 60-tallet et boligområde for ansatte i NVE og deres familier, men etter hvert forfalt området og boligene ble revet. I dag er området et gjengrodd skogholt.
De kom for å jobbe med kraftoverføringsledningen mellom Tokke i Telemark og Hamang transformatorstasjon og var ansatt i det som den gang het Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Som husvære for dem ble det bygd boliger i Tokkeveien på Dønski, og i følge lokalhistoriewiki.no fikk veien sitt navn i 1963, oppkalt etter Tokke kraftstasjon.
“Moelven hus på hjul” ble boligene kalt fordi de ble fraktet på hjul i brakkelignende seksjoner. Hvert hus besto av tre brakker.
Skjermet samfunn
Dette var altså på midten av 60-tallet, og et helt lite samfunn vokste opp der i Tokkeveien, 10 hus totalt langs den lille veistubben som gikk fra Dr. Jensens vei opp til det som i dag er blokkbebyggelsen i Dr. Smidts vei. Et område som den gang var ubebygd og som delvis var lagringsplass for store sementrør og delvis huset en fotballøkke i det ene hjørnet. En gang i blant slo det seg også ned omreisende på området. Sementrørene, eller “Røra” som lagringsplassen ble kalt, var en yndet lekeplass for barna i nærområdet. Hadde rørene ligget der i dag, ville området ganske sikkert vært sperret av med et høyt gjerde og en låst port.
På mange måter var Tokkeveien et skjermet samfunn. Det var en blindvei uten gjennomgangstrafikk, og med datidens biltetthet var veistubben en ufarlig lekeplass både sommer og vinter. Veien var en ypperlig akebakke når snøen hadde lagt seg, og om sommeren var det olabil-kjøring som gjaldt. Tid om annen kom det plingende en fiskebil opp veien, og den solgte også is som naturlig nok var til glede for barna (og sikkert de voksne også).
Siden alle fedrene (og kanskje en og annen mor) jobbet i NVE, var det også det som bandt familiene sammen. Og det kom blant annet til uttrykk i den årlige juletrefesten. Da var det valfart av forventningsfulle barn fra Tokkeveien og inn til Middelthunsgate på Majorstuen hvor NVEs hovedkontor lå (og for så vidt ligger i dag også). Like fornøyde kom barna tilbake senere på kvelden, godt forsynte med julebrus og boller, og med en forundringspose i hånden.
“Såkalt fattigmansfolk”
Men med tiden flyttet de NVE-ansatte ut og Bærum kommune overtok husene og brukte dem som utleieboliger. Etter hvert endret også området karakter, preget av at det var midlertidige boliger. Veien fikk også et stempel på seg for å være et fattigslig område. “Vi som bodde der er såkalt fattigmansfolk. Ble mobbet mye på Evje barneskole”, skriver et av barna fra den tiden i Facebook-gruppen “Du vet du er fra Bærum”. Men hun legger til at de likevel hadde mange fine år i Tokkeveien.
Forfallet fortsatte likevel i veien, og på begynnelsen av 80-tallet begynte boforholdene å bli et tema i Budstikka. “Det er langt fra gjennomsnittlig bærumboligstandard på de brakkelignende husene som ligger øverst i blindveien Tokkeveien på Dønski”, skrev avisen i desember 1982 og siterte en av beboerne: “Her om dagen da det var 17 kuldegrader ute, var det iskaldt her inne”, forteller en av beboerne til avisens journalist. Det ble også klaget på at det var hensatt biler i Tokkeveien. Disse var visstnok de lokale ungdommenes mekkeeldorado.
Planen var at husene skulle fjernes i 1985. De fikk imidlertid amnesti noen år til, men på begynnelsen av 1990-tallet var det slutt og sporene etter husene ble med årene sakte og sikkert visket ut. Det eneste som i dag forteller at det har vært bebyggelse her er et gammelt postkassestativ, og ser man godt etter kan man oppdage konturene av noen av stikkveien opp til husene.
