Selskapsskatten er rettferdig: Jo bedre det går, jo mer betaler du. Overskudd beskattes når bedriften har råd til det. Dagens formuesskatt er derimot det stikk motsatte. Den må betales enten bedriften går med overskudd eller underskudd.
Kronikk av: Hanne Lystad, bransjeleder rådgivning & finans, Virke og Brage Baklien, politisk seniorrådgiver Virke
Tenk på en bedriftseier i nærmiljøet ditt. Dette er folk som skaper arbeidsplasser lokalt, og som møter sine ansatte som naboer og venner. Kanskje er han trener i idrettslaget der barna dine spiller fotball. Kanskje er hun styremedlem i det lokale bygdehuset. Lokale eiere står overfor et umulig valg. Hvert år må de ta ut penger fra bedriften for å betale formuesskatt på verdier som er bundet opp i maskiner, varelager og lokaler.
I Norge gir vi norske bedrifter eid fra New York, Shanghai eller London en massiv konkurransefordel. Utenlandske eiere slipper nemlig formuesskatt, og kan derfor reinvestere pengene i bedriften. Derfor blir det stadig mer utenlandsk eierskap og stadig færre lokale hjørnesteinsbedrifter. Konsekvensene av formuesskatten rammer langt flere enn bare dem som betaler den. Hver krone som forsvinner ut av landet tar med seg ressurser som kunne reddet liv på sykehuset ditt, løftet skolen til barna dine, eller sikret barnehageplass til naboen din.
Norge er nå nesten alene i Europa om å ha formuesskatt. Sverige kuttet den i 2007 som et av de siste landene. Norge står nå overfor et veivalg. Skal vi fortsette som i dag og juble hver gang noen forlater landet, eller skal vi justere kursen? Heldigvis er formuesskatten relativt liten for staten, og utgjør bare 1,5 prosent av statens inntekter. Det handler bare om politisk vilje.
