Fotomontasje NITO

– Folk kaster de utroligste ting i do

Kommuneingeniøren advarer: Julepynt og ribbefett i do kan bli dyrt. Her er 24 eksempler på ting ingeniørene har funnet i kloakken.

Julematsesongen er i gang, og med den kommer fettet i dass som tetter rørene. Men fett er ikke det rareste som har dukket opp i filtrene på renseanleggene.

– Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall. Dette er særlig viktig å huske på nå i julestria. Fett, matrester, våtservietter og mye annet som kastes i toalettene gjør at vi får endra større utfordringer med avløpssystemet enn det som kommer som følge av vanlig bruk og slitasje, sier Kjetil Lein, kommuneingeniør og visepresident i NITO.

Eksempler på ting man har funnet i norske kloakksystemer:

  • vaskekluter
  • vaskemopper
  • engangshansker
  • munnbind (økende trend i koronatiden)
  • klær, (t-skjorter, truser, BH, slips mm. Men også store gjenstander som jakker er funnet)
  • kondomer
  • leketøy for både barn og voksne
  • fjernkontroller
  • kniver
  • verktøy
  • golfballer
  • bankkort
  • førerkort
  • gifteringer
  • smykker
  • klokker
  • gebiss
  • levende fisk
  • brennbar væske
  • narkotika
  • toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner og pads,)
  • linseetuier
  • sneiper og snusbleier
  • juletrepynt

Lein forteller at alt dette blir propper i avløpssystemet. I jula er dette en spesielt aktuell problemstilling fordi vi spiser mye mer fet mat enn ellers i året.

– Ribbefettet som blir til overs skal i restavfallet. Det er lett å forstå når man ser hvordan fettet tykner når det blir avkjølt. Du har ikke lyst til at det fettet skal danne propper i avløpet ditt, sier Lein.

Store kostnader

Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene.

– Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv. Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet. Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette er det fortsatt mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.

Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad.

– Rørleggervakta på utrykning på julaften er ikke billig. Ribbefett og annet flytende fett bør helles i en melkekartong og kastes. Man kan også la det stivne, det er lettere å kvitte seg med kaldt fett enn flytende, varmt fett, sier Lein.

Dovettregler

1. Ikke bruk do som søplebøtte
2. Fett og matavfall skal ikke i avløpet!
3. Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do

Våre siste saker her:

Hagefavoritter kan bli naturens verste fiender
Mens syrinene nå er i full blomst i norske hager, advarer forsker om at noen...
Bli med på jakt etter villblomstene på Fornebu
For mange er villblomstene bare vakre innslag langs stier og enger. Men visste...
André Rieu tilbake til Unity Arena: Gjør klassisk musikk til folkefest
Få artister har gjort mer for å bringe klassisk musikk ut til et bredt publikum...
Oppvokst på Bekkestua – nå aktuell med ny roman
Etter mange år som journalist, oversetter og forfatter av ungdomsbøker er Tove...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *