Bærumssamlingen: En fototitt bakover i tid

Tekst: Solveig Hansen

“Ditt bilde, vår historie”, sier Bærum bibliotek om sin samling på 12 000 bilder som gir oss glimt av kommunens historie gjennom 150 år.

Bildene er en del av Bærumssamlingen, som er kommunens lokalhistoriske samling, og er samlet inn fra 1960-tallet og fremover. De eldste er fra midten av 1800-tallet.

Det er som en historisk reise å dykke ned i bildesamlingen, sier spesialbibliotekar Tove Børresen, som er ansvarlig for Bærumssamlingen.

– Bildene gir et inntrykk av hvordan Bærum har utviklet seg fra å være en landlig kommune med mye natur, til dagens fortetting med næringsbygg, boliger og veisystemer.

Av innholdet i samlingen kan nevnes personlige fotografier, flyfoto fra Fjellanger Widerøe fra 1930- til 1970-tallet og 100 år med bilder fra Asker og Bærums Budstikke. Og om du deltok på Kalvøyafestivalen i 1980, kjenner du deg kanskje igjen på bildene som viser folkelivet på øya den dagen. Det regnet. Sverre Kjelsberg og Santana spilte.

Motivene spenner fra landskap, arkitektur og bebyggelse til familieliv, fritid, arbeidsliv og portretter. Det finnes også bildeserier der du kan følge med på byggingen av Bærum rådhus og Fornebu flyplass.

Biblioteket tar gjerne imot flere bidrag, men ønsker også nye bilder fra etter år 2000.

– Dagens bilder er morgendagens historie, sier Børresen.

De fleste bildene kan brukes fritt og er gratis for privatpersoner og ideelle organisasjoner. Store kommersielle aktører betaler en liten arkivavgift.

Fra oppstilt og smilløst til spontane øyeblikksbilder

Det eldste familiebildet i samlingen er fra 1864:

Det er mange slike bilder fra den perioden. Vi kjenner igjen de oppstilte positurene fra andre tidlige fotografier. Folk satt ofte rundt et bord i hagen, eller de sto med armen støttet på en stolrygg eller et bord. På individuelle portretter kunne de ha en bok i fanget. Knapt et smil er å se.

– De flyttet gjerne kaffebordet ut i hagen, kanskje for å få bedre lys, forteller Børresen.

Innimellom de arrangerte bildene dukker det opp fotografier som virker mer umiddelbare og forteller en historie, som det nedenfor. Det kan være fra en begravelse, ettersom kusken er kledd i penklær der han står lent mot kisten. Eller kanskje han har vært i byen og hentet kister. Bildeteksten er som følger: “Man reiste til byen for å kjøpe kiste. De som ikke hadde hest selv, lånte av andre.”

Litt etter litt kom smilene og spontaniteten. Strandbildet nedenfor er et av bibliotekar Børresens favoritter.

– Jeg synes det er et fantastisk øyeblikksbilde av flere generasjoner til stede på badestranda, i ulik bekledning og med ulik oppmerksomhet på fotografen. Det er avslappet stemning, liv og hygge i bildet.

Hvorfor smiler de ikke på gamle bilder?

Dette er et ofte googlet spørsmål, og noen svar går igjen:

Den lange utløsertiden på de eldste kameraene på 1800-tallet gjorde det vanskelig å holde på smilet uten at munnen beveget seg og gjorde ansiktet uskarpt. Man måtte sitte helt stille.

Men selv da fotoapparatene begynte å bli raskere rundt år 1860 og utløsertiden gikk ned fra kanskje 15 minutter til 60 sekunder, uteble smilet, med unntak av et ørlite Mona Lisa-smil nå og da.

Kanskje den dårlige tannhelsen gjorde sitt til at man vegret seg for å vise tennene?

Eller kanskje det rett og slett ikke ble ansett som god etikette å smile på bilder. På portrettbilder poserte man som på tidligere tiders malerier, gjerne iført finstasen. Besøket hos fotografen var nærmest som en høytidsstund.

Fra rundt 1920 ble ansiktene for alvor mykere, smilene kom til syne og man viste følelser. Etter hvert som flere begynte å fotografere selv, ble bildene mer uformelle og spontane.

Smakebiter fra samlingen

Fra heste- til biltransport. Folkeavstemning om monarkiet. En verdenskrig etterfulgt av heftige frigjøringsdager. Industrivirksomhet. Det er en mangfoldig historie som er dokumentert i bildesamlingen. Vi får en titt inn i bestestuer og Bekkestua brannstasjon, 17. mai gjennom 100 år, folkelivet gjennom hele det forrige århundret og ikke minst portretter av mennesker som for lengst er borte.

– Den tekniske kvaliteten på bildene har variert, men det er interessant å se at det slett ikke alltid er de eldste bildene som har den dårligste kvaliteten, kommenterer Børresen.

Gjennom bildene får vi et inntrykk av hvordan folk levde på den tiden, selv om vi ikke nødvendigvis finner noen formødre eller -fedre.

Eller kanskje nettopp du er så heldig å finne et bilde av en sovende tante langt tilbake i tid, knipset dagen derpå:

Vil du bidra til samlingen?

– Vi ønsker flere bilder, sier Børresen. – Ikke tilfeldige naturbilder, men bilder som dokumenterer Bærums utvikling. Vi kan skanne og digitalisere dem, og vi legger dem ut slik de er, uten å fjerne støy osv. Det kan brukerne gjøre selv.

Det er bare å gå på skattejakt i skuffer og skap på vegne av ettertiden. Kanskje har du tidstypiske bilder liggende fra de ulike tiårene i forrige århundre. 1960-tallets Bærum-hippier? Nora-dukken fra Sandvika dukkefabrikk? Gamle dansesteder og kolonialbutikker i kommunen? Motebilder?

Tenk også lokalhistorie neste gang du tar frem mobilkameraet. Biblioteket har mange motiver på sin ønskeliste:

– Arkitektur og bygninger, også private hus og hus som skal rives

– Samferdsel, inkludert veier og gater med og uten trafikk

– Kulturminner

– Mennesker i hverdag og fest

– Kjente og sentrale personer i Bærum

La uansett ikke bilder bli værende i mobilkameraet.

– Lag heller fotoalbum, oppfordrer Tove Børresen.

Tips til deg som vil sende inn bilder: Ikke overrediger bildene. Inkluder gode emneord som fanger opp bildene under søk, og lag en beskrivende bildetekst.

Noen av fotografene

Kåre Valentin Hanssen (1919–2010) var sjef for Bærum bibliotek fra 1960 til 1987. Han hadde også ansvaret for opprettelsen av Bærumssamlingen og har tatt flere av bildene i samlingen.

Anders Beer Wilse (1865–1949) ble en av Norges mest kjente fotografer, med landskapsfotografier og portretter som spesialitet.

Jacob Jacobsen (1918–1991) var gartner i Bærum kommune og lokalhistoriker. I Bærumssamlingen har han blant annet bidratt med bilder av flyttingen av Løkke bro.

Carl Frithjof Hansen (1869–1952) var gårdbruker og amatørfotograf. Han eide Østre Stabekk gård og senere Undelstad gård i Asker. Mange av bildene skildrer familielivet på og rundt gården.

Aasmund Bakke fra Lommedalen kjøpte sitt eget fotoapparat omkring 1910 og fotograferte hjemtraktene det neste tiåret. I samlingen finner vi mange av portrettene og gruppebildene han tok.

Sophie Berg (1861–1916) er en av få kvinnelige fotografer i samlingen. Ektemannen Kristofer Berg var verkseier ved Høvik Glassverk. Hun tok bilder av familielivet.